Før opptak: Sjekk båten for havnespy og annen begroing

Når båten skal tas opp etter sesongen, er det lett å tenke på motor, batterier og presenning. Men høstopptaket er også en god anledning til å sjekke om du har fått med deg uønsket begroing fra andre deler av kysten.

Havnespy, også kalt japansk sjøpung, kan feste seg på båtskrog, tauverk, fendere, bøyer og annet utstyr. Arten danner gjerne beige, kremfargede eller brunlige matter med små, stjerneformede åpninger. Den kan også ha et dryppende eller hengende utseende.

Slik gjør du det trygt

• Se over båten før du flytter den videre. Undersøk spesielt skroget, vannlinjen, tauverk, fendere, ankerutstyr og annet som har ligget i sjøen.
• Ta båten på land før rengjøring. Havnespy skal ikke skrapes eller spyles løs mens båten ligger i vannet. Små biter kan overleve og danne nye kolonier.
• Samle opp begroing og spylevann. Det som fjernes fra skroget, må ikke renne tilbake til sjøen. Følg rutinene på opplagsplassen, særlig hvis den har egne krav til oppsamling og håndtering av spylevann.
• Rengjør også løst utstyr. Tau, fendere og annet utstyr bør inspiseres og rengjøres før det flyttes til en ny havn eller lagres for vinteren.
• Sjekk en gang til før sjøsetting. En ny kontroll om våren kan hindre at begroing som ble oversett om høsten, blir med ut igjen.

Fritidsbåter beveger seg ofte mellom havner og grunne kystområder, nettopp steder der havnespy kan trives. Havforskningsinstituttet peker på at arten kan vokse på småbåter og flyteutstyr, mens Miljødirektoratet anbefaler jevnlig kontroll og rengjøring etter sesongen.

Finner du noe som kan være havnespy, bør du ta bilder og dokumentere stedet. Ikke spyl eller skrap funnet tilbake i sjøen. Er du usikker på artsbestemmelsen, kan funnet registreres som usikkert i Artsobservasjoner. På den måten kan du bidra til bedre oversikt uten å gjøre vondt verre.

God høstklargjøring handler altså ikke bare om å ta vare på båten, men også om å la minst mulig bli med videre til neste havn.